Kennel Jägermeister - - oppdrett av strihåret dachshund




Valpekjøp og jakttrening

FINNE VALP
Jakt med dachshund dreier seg i hovedsak om to ting; drevjakt på rådyr, hare og rev og hijakt på rev og grevling. Hijakt drives i dag i begrenset omfang (og det kan det forsåvidt være grunn til å beklage), og langt de fleste som skaffer seg en dachshund til jaktformål ønsker seg en drevhund, som oftest til rådyrjakt.
Blant de 9 dachshundrasene er det i dag alt overveiende standardstore kort- og strihår som er aktuelle som jakthunder. Begge rasene har hos dedikerte oppdrettere vært avlet med hovedfokus på jaktegenskapene.
Dersom en tenker å skaffe seg en valp som med tiden skal bli en anvendelig hund på jakt, er det fornuftig å bruke litt tid på å finne en oppdretter som kan vise til dokumentert meritter på såvel mor og far til valpene som opphavet bakover i stamtavlene. Da får en mulighet til å skaffe seg en valp med best mulig utgangspunkt. Prøver og utstillinger arrangeres over det meste av landet, og er generelt sett åpne for alle, så manglende anledning til å få hundene prøvd er i grunnen et "ikke-problem". Jeg tillater meg rett og slett å hevde at de som har tid og råd til å ha valper ganske sikkert har tid og råd til å prøve hundene sine også.
En annen ting er at valpeprisene sjelden avspeiler dokumenterte kvaliteter og kvalifikasjoner hos valpenes opphav. En rask gjennomgang av annonser på nettet viser at valper etter hunder som fyller en egen linje med championtitler sjelden koster mer enn valper der kvalifikasjonene begrenser seg til at "mor og far er gode jagere". Sånn er det bare…
Et bra alternativ er selvsagt å være med og jakte med valpenes opphav, for å gjøre vurderingene selv, men slike muligheter begrenser seg gjerne av praktiske årsaker.

VALPER OG UNGHUNDER
Enkelte oppdrettere er svært opptatt av at valpene skal prestere i ung alder og framhever valper som ved 4-5 måneders alder kan kreditteres jaktmeritter, selvsagt helst i form av felt vilt, og lange drevtider. Selv foretrekker jeg å bruke de første månedene i valpens liv til helt andre sysler. Jeg er overbevist om at det er en fornuftig investering i en hund som en forventer å ha som jaktkamerat i 10-12 sesonger etter valpesesongen.
En valp skal selvfølgelig gjøres vant og trygg i det arbeidsmiljøet den skal virke i med tiden. Den skal være med i skogen, og den skal lære seg noe om å følge føreren. Den skal lære at føreren alltid er på det stedet der de så hverandre sist (samarbeidstrening). Den skal lære seg å komme på signal (lydighetstrening). Men JAKTTRENING med loser og felt vilt hører framtida til for valper her hos meg. Fysisk skal de være skikkelig sammenvokste, før instinktene tar overhånd, og drevene blir lange. Psykisk skal de med god margin tåle å håndtere et dødtap langt unna føreren og være kjent med at bakfoten er den trygge veien tilbake.
Hvis anledningen byr seg, kan valpen godt slippes bort på felt vilt av fornuftig art en gang eller to, kanskje spore inn til fallet et kort stykke og eventuelt være med på slakting med de "goder" det kan medføre. Imidlertid er vel læringseffekten av slike øvelser ganske begrenset, og det er i alle fall ingen grunn til å tro at valpen kobler det slik at blod og godbiter er en positiv konsekvens av jaging. Den sammenhengen kommer kanskje seinere, men for en jaktglad hund er det sannsynligvis selve jagingen som er målet.
Hvor gammel en unghund skal være før det er aktuelt med skikkelig jakttrening er nok individavhengig, og det er mange meninger om dette. For min egen del tenker jeg +/- 10 måneder, forutsatt av at "grunnarbeidet" har gått etter planen.

JAKTTRENING
På de første virkelige treningsturene med unghunden foretrekker jeg å være aleine med bikkja i skauen. Det gir en helt annen frihet til å jobbe på hundens premisser, og det er viktig å huske på at på dette nivået er det grunnkurs i jaging som gjelder. Hunden skal skaffe seg erfaring, den skal bruke instinktene sine og den skal opparbeide seg hensiktsmessige rutiner og arbeidsteknikker. Det får den ikke anledning til hvis det smeller fra en post, så snart bikkja har fått dyr på beina…
Jeg har alltid tilstrekkelig med tid til at unghunden skal få gjennomføre en fornuftig treningsøkt. Hvis det passer sånn bytter jeg gjerne børsa med tyttebærbøtta eller soppsekken. Det viktige er at hunden får gjøre søksturene sine uten å bruke energi på å finne ut hvor jeg befinner meg, for det skal alltid være i umiddelbar nærhet av der hvor den forlot meg sist.
Søket er antakelig den av hundens betydningsfulle egenskaper som en rastløs og vidvandrende hundefører virkelig kan spolere, og det viser seg at det kan være vanskelig å rette på det seinere også. Dårlige vaner er vonde å vende…
Når hunden så får dyr på beina, gjelder det for føreren å holde seg i ro, evt. kan en trekke mot området der hunden tok ut, hvis det ikke er fare for at viltet støkkes på den måten. Poenget med å trekke mot uttaket er at det er dit hunden vil komme tilbake, når den av en eller annen grunn legger av jaget.
I dag har langt de fleste jegerne peilere på hundene sine. En peiler er et utmerket verktøy, men det er alt for fort gjort å bruke det på feil måte. Hunder som stadig blir hentet, slik at de ikke trenger å søke seg tilbake til uttaket, og til føreren, for egen maskin, får fort funksjonsfeil på "retur-knappen"…
Å "peilerhente" hunden med bil er forsåvidt bekvemt, både for hund og fører, men når en holder på med innjagingen av en unghund er det en særdeles kortsiktig og uklok måte å få hunden hjem på. En hund som har "2 i vett og 10 i jaktlyst", og som kanskje må hentes fra tid til annen, skal i alle fall få med seg den læringen at den skal gå hjem sammen med føreren! Det krever tålmodighet og godt fottøy å jage inn en slik hund, men trøsten er at det som oftest jevner seg til etterhvert.
Dagens GPS-peilere gjør at føreren kan vite hvor bikkja befinner seg, med noen meters margin. Det gjør det mulig å finne hunden mer effektivt enn før, og eventuelt få tak i den raskere. På den annen side går det også an å se det slik at en kan ta det rolig, så lenge en vet hvor hunden er.
Det finnes få snarveier, når en skal jage inn en hund på en slik måte at den skal bli nyttig som jakthund i mange år.

Når unghunden har kommet så langt i grunnskoleringen at den begynner å få et noenlunne søk og drevtidene drar seg opp mot timen, er det gjerne tid for å kalle inn postskytterne, for da kan det være fornuftig å få et fall for aspiranten.


Jakt og den første fellinga
Hva som er en riktig god jaktdachshund kan sikkert være gjenstand for mange diskusjoner. Dette er min oppfatning:
- Hunden har et tilstrekkelig godt søk til at den reiser vilt som ikke er støkket av hundeføreren.
Det betyr i praksis at hunden både må ha en viss vidde på søket, og dessuten må den arbeide målrettet for å få dyr på beina, når den er løs; den må ha gode viltfinneregenskaper.
- Hunden må jage spornøye og med passe tempo. En hund som skal jage rådyr, må ikke jage for fort. Dyra avpasser gjerne farten etter hundens (hvis de ikke er vant til å bli kjeppjaget av langbeinte hunder), og en spornøye, saktegående hund med rikelig losføring vil ofte gi rolige og kontrollerte skuddmuligheter. Dyra vil hele tiden vite hvor "forfølgeren" er.
- Hunden må føre en godt hørbar, nyansert og ærlig los. Det finnes både "trange" og "løse" hunder. De trange hundene sier for lite, mens de løse antagelig best kan sammenliknes med en stortingspolitiker i opposisjon, - det kakler jevnt og trutt...
En hund som fører en god los, kan man "lese"; losføringen avslører avstanden til drevdyret, evt. terrengutfordringer og tap, og hvis man har jaktet en del med hunden, er det som regel mulig å si noe om hvilken viltart hunden har på beina. Det er selvsagt mye enklere å postere for en hund som nyanserer godt, fordi drevdyras posisjon i forhold til hunden blir ganske forutsigbar.
- Hunden må ha vilje til å samarbeide med føreren, slik at de kan forflytte seg sammen i terrenget. Det er en stor fordel om den også er rimelig lydig, slik at det går greit å få tak i den, når jakta skal avsluttes.
- Hunden må være i god kondisjon og selvfølgelig må den ha JAKTLYST. Hvis jaktlysta mangler, er det ikke mye en kan gjøre...

Av disse opplistede egenskapene er det kun søksarbeid, lydighet, samarbeid og kondisjon vi som hundeførere kan gjøre noe reelt med. Søket kan vi trene opp eller ødelegge, alt etter hvordan vi lar hunden jobbe i terrenget, og kondisjonen er jo tale om hundens rent fysiske status. Samarbeidstreningen har jeg sagt en del om i det foregående, og lydighet er vel selvforklarende, om enn ikke alltid like enkelt å få til hos en jaktsugen hund.
For de andre egenskapenes del er det snakk om nedarving, og den eneste måten vi kan bidra på, er å gi hunden tilstrekkelig mengde treningstid, slik at den kan utvikle de iboende egenskapene sine.

Det kan sikkert skrives side opp og side ned om betydningen av å felle vilt for en jagende hund. Noen tillegger dette stor vekt, mens andre anser det som lite viktig og mener at hunden vil jage, uansett. Sikkert er det i alle fall at det finnes flere championer som ikke hadde opplevd noe fall, før de var ferdig merittert på jaktprøver.
For min egen del heller jeg nok til at hunden må kunne jage en stund, før et fall vil ha noen læringseffekt, og jeg ser i alle fall ikke noe poeng i stadig å skyte i uttaket for en unghund. - Jeg vil ha en hund som er god til å jage, ikke først og fremst en som er god til å ragge og slikke blod...

Enkelte hunder kan, på tross av utmerket mentalitet ellers, være litt "skarpe i kanten" på et fall. Det er fort gjort å framelske dette ved å hisse på hunden, eller ved å la den "eie" det felte dyret for lenge, før skytteren eller andre kommer fram. Jeg pleier å be skytteren om å gå fram til fallet først, når det detter dyr for en fersk hund, slik at hunden kan få både kontant ros for jobben og forståelsen for at andre også er en del av "leken". Hissing og "erting" og tilsvarende utidig oppførsel fra uvettige jegere har gjort mange hunder unødvendig uhåndterlige i forbindelse med felt vilt, og det finnes vel en og annen tulling som synes at det er stas å være den eneste som kommer uskadet bort til fall for bikkja si, også…

Webside drives av  Vistaprint